Glasset og jeg jobber sammen. Jeg blåser og former en kule – så begynner jeg å presse, punktvarme, stikke hull, presse mer – og glasset svarer med å strekke seg, sige, deformere seg selv.  Og slik blir det ferdige objektet et hendelsesforløp i stivnet form. En frosset bevegelse.

Som utdannet skuespiller merker jeg at improvisasjon med materialet er helt naturlig og nødvendig for meg. Jeg jobber ofte ut grupper av gjenstander eller serier av objekter som kommenterer og står i forhold til hverandre.

Det er viktig for meg at det skal synes hva jeg har gjort, hva som har skjedd skal synes i resultatet. I og med glassets gjennomsiktighet blir effekten både avslørende og avdekkende.

The glass and I work together. I blow a bobble, - then I start to push, warm, make holes, push some more, - and the glass answers. It stretch, move, and deform. When the object is finished it will show an action, a story captured in a fixed form.

It is important to me that what have happened shows in the result. The seethroughness of the glass reveals the process.

As a trained actress the improvisation with the material comes natural and is important to me. My projects often consist of a group of objects that relates to and comment each other.